| Tanjungpinang er den største byen i Riau provinsen i Indonesia. Provinsen har i underkant av 5 millioner innbyggere og består av 3000 øyer. Tanjungpinang ligger på øya Bintan og er en stor by med over 150 000 innbyggere. Tidligere var byen velstående i Indonesisk målestokk, hovedvirksomheten var en stor bauxitt gruve. |
|
Da gruven ble nedlagt pga ulønnsomhet kom Tanjungpinang inn i en bakevje og har vært i forfall siden.
 |
Arbeidsledigheten er meget høy og byen har et svakt næringsliv som sliter i motbakke. Og enda verre er dagens store tragedie, hovednæringsveien er fiske. I Norge gleder vi oss over at oljeprisen ligger på over 60 US dollar fatet, men for Tanjungpinang er dette en ufattelig tragedie. Drivstoff utgiftene overstiger inntektene av salg av fisk. Konsekvensen av Norges enorme pengestrøm, er at indonesiske fiskere ikke har råd til å fiske, fiskebåtene er tvunget å ligge i havn og med det resultat at fiskerene og deres familier sulter. |
| Vi kan snakke om oljefond og bruk av oljepenger, men det er egoistisk snakk. Virkeligheten for dem er katastrofalt, deres eksistensgrunnlag er revet bort, tilbake er intet. Bortsett fra fattigdom og nød. |
Hvor er de i norges fordeling av oljeformuen, skal deres barn sulte for vår rikdom ?
Et sted, i vår samvittighet. Våre medmennesker lider for vår rikdom, og vi diskuterer bruk av overskuddet på oss selv , eller sparing.
Det må til et løft, der vi sammen skal forme fordelingen og gi de lidende en fremtid.
<<tilbake
|
|
